Barns medvirkningsrett i barnevernssaker

Avgrensning til partsrettigheter 

Medvirkningsretten og partsrettigheter er to forskjellige ting – og det er viktig å kjenne til skillet.

Medvirkningsretten gjelder alle barn uavhengig av alder: barnet skal høres og dets mening skal tillegges vekt.  

Partsrettigheter gir barnet en sterkere prosessuell stilling. Som part har barnet blant annet rett til innsyn i saksdokumentene og rett til å klage på vedtak. Barn som har fylt 15 år, skal være part i saken, jf. barnevernsloven § 12-3. For barn som er gjenstand for tiltak på grunn av atferdsvansker, eller som er utsatt for menneskehandel, er barnet part uavhengig av alder. For yngre barn i andre tvangssaker kan barnevernsnemnd/domstol innvilge partsrettigheter dersom hensynet til barnet tilsier det.

Uavhengig av om barnet er part i saken eller ikke, gjelder medvirkningsretten for alle barn.                            

Forskrift om barns medvirkning i barnevernet 

Medvirkningsretten har vært godt forankret i loven, men praktiseringen har ikke alltid vært like ensartet. Helsetilsynet avdekket ved tilsyn at barn ofte ikke ble snakket med i løpet av barnevernstjenestens undersøkelsessak, samt at dersom samtaler fant sted, kunne gjennomføringen mangle klare rammer. Barn rapporterte selv at de ikke opplevde å bli hørt. 

For å styrke barnets medvirkningsrett trådte forskrift om barns medvirkning i kraft 1. januar 2024. I forskriften stilles det konkrete krav om: 

• Barnevennlige samtaler: samtalen gjennomføres på en ivaretakende og barnevennlig måte i tråd med faglige anbefalinger. Barnevernet skal tilrettelegge for at samtaler foregår med utgangspunkt i barnets perspektiv, slik at barnet kan fortelle fritt og med egne ord, uten at andre påvirker barnets mening. Barnet skal få tilstrekkelig og tilpasset informasjon.
• Transparens om bruk av opplysninger: barnet har krav på å vite hva opplysningene det gir kan brukes til, og hvem som kan få innsyn. Denne informasjonen skal som hovedregel gis før barnet uttaler seg. Barnevernet skal vurdere om det er grunnlag for å unnta innsyn, for eksempel hvor innsyn kan utsette barnet for fare eller skade.
• Dokumentasjonskrav: det skal dokumenteres hvilken informasjon barnet fikk, hva barnet ble hørt om, hva barnet sa eller uttrykte på andre måter, om barnet godkjente gjengivelsen av sin mening og hvilken vekt barnets mening er tillagt.
• Begrunnelse ved manglende medvirkning: dersom barnet ikke har fått medvirke, eller ikke ønsket å medvirke, skal dette begrunnes og dokumenteres særskilt.

Når kan man unnlate å høre barnet?

Høyesterett viser en streng håndhevelse av barnas medvirkningsrett med lav toleranse for unntak:

• HR-2019-2301-A: Høyesterett slo fast at medvirkningsretten i helt særlige tilfeller kan unntas, dersom sakkyndig og øvrige omstendigheter tilsier at høring vil være skadelig for barnet. I saken forelå det særegne forhold som begrunnet unntak: åtte omsorgsplasseringer, ti rettsprosesser og diagnosene reaktiv tilpasningsforstyrrelse og PTSD. Det forelå konkrete holdepunkter for skadevirkninger.
• HR-2022-1859-U: Høyesterett presiserte at retten til å bli hørt for barn over syv år er nærmest unntaksfri. Det må foreligge en helt spesiell situasjon for at barnet overhodet ikke skal høres.

Hvordan skal barnets mening vektlegges?

Høyesterett er tydelig på at barnets stemme må håndteres med omhu. Det er ikke tilstrekkelig å høre barnet – meningen må vektlegges på riktig måte.

• HR-2022-2292-A: Høyesterett viser hvordan vektlegging av barnets mening avhenger av tydelighet, konsistens, alder og modenhet. I saken la retten stor vekt på at det var tale om en 12 år gammel jente som ga tydelig og konsistent uttrykk for sine ønsker - hun visste hva hun ville og hvorfor.  

Hva betyr medvirkningsretten i praksis? 

For kommuner, barnevernsnemnder og domstoler innebærer den styrkede medvirkningsretten skjerpede krav til saksbehandling, herunder planlegging av barnesamtale, forberedelser slik at barnet forstår hva som skjer, kompetanse hos de som skal snakke med barnet og grundig dokumentasjon av hele prosessen.

For deg som forelder eller barn betyr dette en styrket rettssikkerhet hvor barnet gis en reell rett til å bli hørt. Barneverntjenesten er forpliktet til å sikre og dokumentere barnets medvirkning, noe som gir et konkret grunnlag for å etterprøve saksbehandlingen. 

Manglende overholdelse av medvirkningsplikten - enten det gjelder selve gjennomføringen av samtaler eller dokumentasjonskravene - kan utgjøre en saksbehandlingsfeil som kan danne grunnlag for en klage- eller domstolsprosess.

Trenger du bistand?

Barnevernssaker er krevende for alle involverte, og særlig for barna det gjelder. Dersom du har spørsmål om barns medvirkning i barnevernssaker, rettssikkerhet i barnevernsprosesser, eller trenger juridisk bistand i en barnevernssak, ta gjerne kontakt med oss for en uforpliktende samtale.