Bør jeg opprette et testament?

Hva er et testament?

Et testament er et juridisk dokument som bestemmer hvordan formuen din skal fordeles etter din død. Arveloven fastsetter både hvor mye av formuen man kan testamentere bort, og hvilke formkrav som må være oppfylt for at et testament skal være gyldig.

Hvorfor opprette et testament?

Ved å opprette et testament får du mulighet til å bestemme hvordan verdiene dine skal fordeles, og dermed sikre at dine ønsker blir respektert etter din bortgang.

Dersom du ikke oppretter et testament, vil arven fordeles etter arvelovens regler. For mange gir arveloven et godt resultat, men dersom du ønsker å ta hensyn til spesielle behov hos enkelte arvinger, og/eller gi bestemte gjenstander eller beløp til bestemte personer eller organisasjoner, bør du opprette et testament.

God arveplanlegging kan bidra til å sikre en smidig overdragelse av verdier til neste generasjon, og redusere risikoen for konflikter i dødsboet.

Hvor mye kan du testamentere bort?

Størrelsen på arvelaters formue og hvem som er arvinger etter loven, har betydning for hvor mye arvelater kan testamentere over. Dersom arvelater har ektefelle og livsarvinger, har ektefellen rett på ¼-del av det avdøde etterlater deg. Ektefellen har uansett rett på minimum 4G (G = folketrygdens grunnbeløp). Hvis arvelater ikke har livsarvinger har ektefellen rett på ½-del av det avdøde etterlater deg, men minimum 6G. Har avdøde verken livsarvinger, foreldre eller etterkommere av dem, arver ektefellen alt etter avdøde. Samboere som har, har hatt, eller venter felles barn, har rett til å arve 4G. Det samme gjelder dersom man har vært samboere i fem år eller mer, og det følger av testament at gjenlevende samboer skal ha arverett.

Gjenlevende ektefelle kan i mange tilfeller velge å sitte i uskiftet bo, det vil si å utsette skifteoppgjøret med arvingene. Dersom det finnes særkullsbarn, må disse samtykke til uskifte.

Særkullsbarn har rett til å få ut sin arv selv om gjenlevende ektefelle ønsker å sitte i uskiftet bo.

Pliktdelsarv og fordeling

Livsarvingene har rett på 2/3-deler av det avdøde etterlater seg. Dette blir kalt pliktdelsarven. Livsarvingenes pliktdelsarv kan begrenses til 15G. Dersom det er nok verdier i boet til at ektefellen og livsarvingene får det de har rett på etter loven, kan testator testamentere over de resterende verdiene. Hvis arvelater ikke har ektefelle eller livsarvinger, kan arvelater testamentere bort hele formuen.

Arvelater har mulighet til å forskjellsbehandle arvingene. Arvelater kan begrense arven til et av barna, og gi mer til et annet barn. Arvelater kan også sørge for at ektefellen mottar mer arv enn arvelovens fordeling.

Som nevnt, kan arvelater også bestemme hvem av arvingene som skal overta bestemte verdier, eller om en av arvingene skal ha førsterett til å velge hva vedkommende skal få utdelt til seg. Testator kan også bestemme at arven skal være mottakers særeie, samt sette vilkår for å få arv.

For ektefeller kan det være aktuelt å opprette ektepakt for å avtale særeie eller skjevfordeling av verdier, noe som kan ha betydning for arveoppgjøret.

Formkrav

For at et testament skal være gyldig, må visse formkrav være oppfylt. Testamentet må være skriftlig. Testator må undertegne testamentet i nærvær av to vitner. Vitnene må være over 18 år, og ha evne til å forstå betydningen av å være vitne. Vitnene må også undertegne testamentet mens testator er til stede. Vitnene kan ikke være tilgodesett i testamentet, eller i nær familie med testator eller noen som er tilgodesett i testamentet. Vitnene bør bekrefte at testator opprettet testamentet av fri vilje og var ved sans og samling.

Dødsbo og offentlig bostyrer

Ved dødsfall opprettes det et dødsbo, hvor arven etter avdøde skal fordeles. I enkelte tilfeller kan det oppnevnes en offentlig bostyrer for å forestå fordelingen, særlig dersom det er uenighet mellom arvingene.

Endring og tilbakekall

Testator kan som hovedregel fritt endre eller tilbakekalle hele eller deler av testamentet. En testasjon kan også falle bort dersom forutsetningen for å ta arv ikke lenger er oppfylt ved testators død, for eksempel at samboerskapet eller ekteskapet er opphørt.

Oppbevaring av testamentet

For å sikre at testamentet blir lagt til grunn ved arveoppgjøret, er det viktig at testator sørger for en trygg oppbevaring av testamentet. Man kan enten oppbevare testamentet selv, eller gi det til en tillitsperson. Det anbefales å levere testamentet til tingretten i den rettskretsen man bor i. Testamentet blir da registrert i et landsdekkende register, og tingretten vil gjøre arvingene oppmerksom på testamentet når testator er død.

Husk!

Et klart og tydelig testament som gir klare retningslinjer for hvordan verdiene skal fordeles kan redusere risikoen for konflikter mellom arvingene. Uklarheter kan føre til tvister. For å sikre at testamentet utformes i tråd med testators ønsker, anbefales det å rådføre seg med en advokat.

Advokatene i Advokatfirmaet Dehn har utstrakt erfaring med opprettelse av testamenter. Ta kontakt med oss for å sikre at dine ønsker blir ivaretatt.