Økonomisk fordeling ved skilsmisse

Formuesforholdet mellom ektefeller

Når ektefeller går fra hverandre må det foretas et økonomisk oppgjør. Ektefellene må da ta stilling til hva som skal skje med partenes formue og gjeld, og de må finne ut hvordan eiendelene skal fordeles.

Partene står fritt til å avtale det oppgjøret de ønsker, men før de gjør det, er det lurt å sette seg inn i reglene som gjelder for økonomisk fordeling ved skilsmisse.

Felleseie

Hovedregelen og utgangspunktet for oppgjør ved skilsmisse er at verdiene er i felleseie, jfr. ekteskapsloven § 58. Felleseie inntrer automatisk når man gifter seg og innebærer i praksis at alt partene har av formue summeres og likedeles ved samlivsbrudd. Det er nettoen av det partene eier som skal deles. Det må derfor gjøres fradrag for all gjeld.

Felleseie medfører ingen praktiske begrensninger i en ektefelles rett til å råde over egne eiendeler under ekteskapet. Det er først når ekteskapet opphører ved samlivsbrudd eller dødsfall at begrepet "felleseie" får reell betydning for ektefellene. 

Det finnes flere unntak fra reglene om felleseie. Deriblant kan verdier som er i særeie og verdier som kan skjevdeles holdes utenfor likedeling. Det samme gjelder for verdier som utelukkende tjener til en av ektefellenes personlige bruk. Utfordringen blir da å finne ut hvilke verdier som er omfattet av de ulike formuesordningene. 

Særeie

Et av unntakene fra felleseie er særeie. Særeie innebærer at ektefellene kan holde hele eller deler av formuesmassen utenfor likedelingen. For å etablere særeie må ektefellene ha avtalt dette i ektepakt eller en gavegiver og/eller arvelater satt det som vilkår ved formuesoverføringen. En ektepakt er en avtale mellom ektefellene som regulerer det økonomiske forholdet dem imellom. De kan avtale helt eller delvis særeie. Helt særeie er at alle eiendeler man har med inn i ekteskapet, alt man får i arv eller gave, alt man skaffer seg, samt alle inntekter man får underveis i ekteskapet er særeie. Forenklet sagt – «Mitt er mitt og ditt er ditt». Delvis særeie er når særeie kun omfatter bestemte verdier. 

Særeie har ofte liten betydning så lenge ektefellene lever sammen. Derimot kan særeie har store konsekvenser ved skilsmisse eller død. 

For at ektepakt skal være gyldig må noen formelle og prosessuelle vilkår være oppfylt. De viktigste er at partene er myndige, ektepakten må være skriftlig og signert av partene, og det må være vitner tilstede. Det er også viktig at ektepakten tinglyses for å få rettsvern.

Skjevdeling

Et annet unntak fra felleseie er skjevdeling. Skjevdelingsmidler er verdier som klart kan føres tilbake til midler ektefellene hadde med seg inn i ekteskapet, eller senere ervervet ved arv eller gave, jfr. ekteskapsloven § 59. Disse verdiene kan holdes utenfor likedeling.

For å kunne skjevdele er det et vilkår at verdiene fremdeles er i behold. Ved vurderingen må man se på om det er en forbindelse mellom verdiene man ønsker å holde utenfor likedeling, og de opprinnelige verdiene. Det er nettoverdiene av det hver av partene hadde med seg inn i ekteskapet, eller fått i arv eller gave som kan skjevdeles. Det betyr at man må gjøre fradrag for gjeld som er knyttet til skjevdelingsmidlene. På den annen side kan også avkastning av skjevdelingsmidler kreves skjevdelt. 

Det kan noen ganger være utfordringer å bevise hvilke verdier som er i behold, dersom det har skjedd en ombytting eller sammenblanding med andre verdier. Det er den ektefellen som krever skjevdeling som må fremsette krav om skjevdeling, og bevise at vilkåret er oppfylt Har verdien av et formuesgode, som i utgangspunktet kunne skjevdeles, steget i verdi fordi ektefellene sammen har gjort investeringer i formuesgodet, eller de i fellesskap har nedbetalt gjelden knyttet til formuesgodet, så skal verdiene delvis skjevdeles og delvis likedeles. 

Dersom ektefellene ikke klarer å bevise at verdiene er i behold, så har de heller ikke rett på skjevdeling. Utgangspunktet er da at man faller tilbake på hovedregelen om likedeling Ektefellene bør derfor så tidlig som mulig i ekteskapet identifisere skjevdelingsmidlene.

Særskilte unntak fra delingen

Et tredje unntaket fra likedelingsreglene gjelder for verdier som utelukkende tjener til en av ektefellenes personlige bruk, jfr. ekteskapsloven § 61. Bestemmelsen har et snevert anvendelsesområde og må tolkes innskrenkende. Den gir ektefelle adgang til å holde for eksempel klær, smykker og lignende utenfor deling. Dette gjelder ikke dersom dette gir et åpenbart urimelig resultat. Også andre eiendeler og rettigheter som ikke kan overdras eller som er av personlig karakter kan holdes utenfor deling. Dette gjelder blant annet for avtaler om føderåd, kår eller ytelser av særlig art. 

Ektefellene kan også holde offentlige eller private pensjonsordninger, krav etter livrente eller livsforsikring som ikke har gjenkjøpsverdi utenfor deling. Det samme gjelder for verdien av erstatning, trygd eller forsikring. 

Fordeling og verdsettelse av eiendeler

Reglene om felleseie, særeie og skjevdeling er verdiregler, men ektefellene må også bli enig om hvem som skal ha de ulike eiendelene utlagt til seg. Hovedregelen er at en ektefelle kan beholde de eiendeler som han eller hun eier fullt ut. Dersom ektefellene eier eiendeler sammen og en av ektefellene har en særlig grunn, kan vedkommende kreve eiendelene utlagt til deg. For øvrige eiendeler må ektefellene enten bli enige, beholde eiendelene i sameie, kreve eiendelene solgt eller trekke lodd om hvem som skal ha dem. 

Når det er bestemt hvem som skal beholde eiendelene må formuesgodene verdsettes. Partene kan fritt avtale både fremgangsmåte og prinsipp for verdsettelsen av eiendeler. Blir de ikke enige er det er gjenstandens «omsetningsverdi» på verdsettelsestidspunktet som er avgjørende. Ved privat skifte er dette når det blir bestemt hvem som skal ha verdiene. 

Ved verdsettelsen skal det ikke gjøres fradrag for potensielle utgifter eller besparelser, som for eksempel sparte meglerhonorar og kostnader til det offentlige. Dersom det er «latente kostnader» så vil det eventuelt påvirke markeds- og omsetningsverdien. 

Dersom partene ikke blir enige om verdiene kan de begjære skiftetakst. Ved skiftetakst vil tingretten administrere verdsettelsen. Man anvender da de samme prinsippene som skissert over. Dersom partene fortsatt ikke blir enige kan hver av ektefellene kreve eiendelene solgt.

Dersom en ektefelle overtar eiendeler som samlet eller hver for seg overstiger det beløpet han eller hun har krav på i kroner og øre, må ektefellen «kjøpe ut» den andre ektefellen med det forskjellen utgjør.

Trenger du bistand?

Vi i Advokatfirmaet Dehn DA bistår ofte i saker om økonomisk oppgjør  og barnefordeling ved skilsmisser. Vår er faring er at de fleste skilsmisser gjennomføres uten de store uenighetene. Det er avtalefrihet, og ektefellene kan fritt avtale det oppgjøret, og den gjennomføringen de ønsker.

Dessverre ser vi at det skal lite til før det blir konflikt mellom partene. Vi ser ofte at det er snakk om større verdier, og mer sammenblanding av verdiene enn tidlige. Dette gjør skilsmisseoppgjørene mer komplisert, og det kan derfor være lurt å la seg bistå av en profesjonell som er kjent med reglene og prosessen i et skillsmisseoppgjør. 

Vi jobber alltid for å finne gode løsninger for våre klienter. Ta gjerne kontakt for en uforpliktende prat.