Rett til bruk av privat vei – hva må du vite om adkomst og vederlag?

Reglene om bruk av privat vei er samlet i veglova kapittel VII, og omfatter både rettigheter og plikter for involverte parter. Enten du er grunneier, utbygger eller nabo, er det viktig å kjenne til hvordan veirett etableres, hvilke vilkår som gjelder for bruk, og hvordan kostnader og vederlag fordeles. Nedenfor finner du de viktigste punktene du bør være oppmerksom på.

Hvordan får man rett til å bruke privat vei?

• Avtale: Den vanligste måten å få veirett på er gjennom avtale med den som eier veien, grunneier eller veilaget.
• Ekspropriasjon via jordskifteretten: Dersom det ikke oppnås enighet, kan jordskifteretten etter veglova § 53 gi rett til å bruke eksisterende privat vei ("innpåkjøp") eller etablere ny vei, dersom tiltaket er "meir til gagn enn skade". Dette innebærer en interesseavveining hvor både partenes og samfunnets behov vurderes. Vurderingen vil gjerne omfatte praktiske og økonomiske forhold, som om tiltaket medfører betydelige fordeler i form av tilkomstmuligheter eller verdistigning på eiendommen som skal dra nytte av veien. Samtidig må man vurdere kostnadene, miljøhensyn, og eventuelle negative konsekvenser for grunneieren eller andre parter.
• Hevd: Dersom du i god tro har brukt veien minimum i 20 år, kan du hevde (erverve) veiretten.
• Klarlegging av eksisterende rett: Jordskifteretten kan også fastslå om en veirett allerede foreligger, f.eks. ved uenighet om hvor mye veien kan brukes av en eiendom hvor familien hadde én bil, men nå er det generasjonsbruk med opptil fem biler og flere samtidig. Jordskifteretten kan da også vurdere å flytte bruken (veien) dersom det er hensiktsmessig.
  
  

Hvilket vederlag må betales?

For å komme til vei (innpåkjøp/etablering):

• Ved ekspropriasjon til ny vei gjelder de alminnelige reglene om ekspropriasjonserstatning – normalt markedsverdi for avstått grunn.
• Ved rett til bruk av eksisterende vei skal det betales et vederlag som omfatter en forholdsmessig andel av anleggs- og vedlikeholdskostnadene. Dette er slått fast i veglova § 53 tredje ledd, og i rettspraksis.
• Dersom partene ikke blir enige om vederlaget, kan jordskifteretten fastsette dette.

For videre bruk (vedlikehold og drift):

• Når flere bruker samme vei, utgjør de et veilag som har ansvar for drift, vedlikehold og beslutninger om veien. Veilaget skal møtes -én gang i året og tar flertallsavgjørelser i alle spørsmål som gjelder veifellesskapet, både hva som skal gjøres og hvordan kostnadene fordeles.
• Alle brukere av en privat fellesvei plikter å delta i vedlikehold og utbedring, etter hvor mye de bruker veien.
• Fordelingen skjer etter "høvetal" – altså hvor stor belastning den enkelte påfører veien. Om det er tre brukere som bruker henholdsvis 100 meter, 200 meter og 300 meter av veien, fordeles kostnaden med 1/6, 2/6 og 3/6. Veilaget kan fastsette annen fordeling basert på andre forhold som aksellast, antall kjøretøy m.m.
• Veilaget kan fastsette årlige driftstilskudd og vederlag for nye brukere.
• Uenighet om Veilagets avgjørelse kan bringes inn for jordskifteretten. Uenighet om vedlikehold eller vederlag må bringes inn for jordskifteretten innen tre måneder etter at avgjørelse er truffet.
• Bompenger: Det kan kreves bompenger for finansiering for bruk av privat vei, men dette krever kommunens samtykke. Også bompengesatsen kan prøves av jordskifteretten.

Trenger du hjelp?

Har du spørsmål om veirett, vederlag eller organisering av privat vei? Ta kontakt med oss for en uforpliktende vurdering av din sak!