Styreansvar ved konkurs: Slik beregnes erstatningsansvaret

Høyesterett har nylig avsagt en dom (HR-2025-1841-A) som gir sentrale avklaringer om hvordan erstatning skal utmåles ved brudd på styrets plikt til å begjære oppbud. Saken gjelder en tidligere styreleder i et aksjeselskap, dømt til fengsel for overtredelse av straffeloven § 407, hvor konkursboet også fremmet erstatningskrav. Det sentrale rettsspørsmålet var om tapet skulle beregnes som hele driftstapet i perioden fra oppbudsplikten inntrådte til konkursen faktisk ble åpnet, eller kun som forskjellen i dividende mellom de to tidspunktene.

Sakens bakgrunn

Tingretten beregnet erstatningen ut fra reduksjonen i selskapets formuesstilling i perioden fra oppbudsplikten inntrådte til konkursen ble åpnet, og ila styrelederen et betydelig ansvar. Lagmannsretten reduserte erstatningen og la til grunn at tapet skulle beregnes som differansen mellom den dividenden som ville blitt utbetalt til kreditorene ved rettidig oppbud, og den dividenden som faktisk oppnås i konkursen.

Høyesteretts vurdering

Høyesterett kom, i likhet med tingretten, til at erstatningen skal beregnes ut fra reduksjonen i selskapets formuesstilling. Retten understreker at dette er i samsvar med alminnelige utmålingsprinsipper ved erstatningskrav mot styret etter aksjeloven, og harmonerer med det grunnleggende konkursrettslige prinsippet om at konkursboet overtar og forfølger selskapets krav. Én dommer dissenterte, og mente at oppbudsplikten primært er oppstilt av hensyn til kreditorfellesskapet, og at kun kreditorfellesskapets tap kan kreves erstattet.

Presisering av styreansvaret ved konkurs

Dommen innebærer ikke en skjerping av det materielle styreansvaret, men gir en viktig presisering av hvordan tapet skal beregnes ved brudd på oppbudsplikten. Høyesterett slår fast at ansvaret knytter seg til hele driftstapet som oppstår ved ulovlig videre drift, ikke bare for dividendedifferansen. Dette kan i praksis føre til større erstatningsansvar for styremedlemmer som ikke oppfyller oppbudsplikten, og gir økt forutsigbarhet for konkursbo og kreditorer.

Praktiske konsekvenser for styremedlemmer og virksomheter

• Styremedlemmer må ha løpende kontroll på selskapets økonomi og handle raskt ved insolvens.
• Unnlatelse av å begjære oppbud kan medføre betydelig personlig erstatningsansvar, hvor tapet beregnes ut fra selskapets samlede formuesforringelse i insolvensperioden.
• Konkursboet har et klart rettslig grunnlag for å kreve erstatning ved brudd på oppbudsplikten, noe som styrker kreditorenes posisjon.

Oppsummering

Dommen fra Høyesterett gir en tydelig presisering av utmålingsprinsippet for erstatning ved brudd på oppbudsplikten, og styrker konkursboets og kreditorenes rettigheter. Styremedlemmer bør være særlig oppmerksomme på sitt ansvar og risikoen for personlig erstatningsansvar ved insolvens.

Trenger du bistand?

Har du spørsmål om styreansvar, konkurs eller oppbudsplikt? Ta gjerne kontakt med oss for en uforpliktende samtale – våre advokater bistår med rådgivning og vurdering av din situasjon.