Innkrevingsloven: Dette bør virksomheter følge med på
Kort oppsummert
- Flere krav mot samme person samles i større grad i ett utleggstrekk, som fordeles mellom kreditorene etter lovbestemt prioritet.
- Skattetrekkskonto er avviklet: forskuddstrekk betales direkte til Skatteetaten senest første virkedag etter lønnsutbetaling.
- Arbeidsgivere må ha kontroll på trekkpålegg, betaling og rapportering i a-meldingen – og kunne håndtere både “gamle” og “samordnede” trekk i overgangsperioden.
- Kreditorer må forholde seg til mer digital tvangsinnkreving og løpende oppfølging av krav i trekkordningen.
Hvorfor kom det en ny innkrevingslov?
Innkrevingsloven samler regler om statlig innkreving i én lov. Tidligere har reglene vært spredt i flere regelverk, blant annet skattebetalingsloven, SI-loven og bidragsinnkrevingsloven. Ambisjonen var et mer oversiktlig og digitalt tilpasset system, med tydeligere roller og mer ensartede prosesser.
Loven skal legge til rette for en effektiv innkreving, samtidig som hensynet til skyldneren ivaretas. Et sentralt grep er at Innkrevingsmyndigheten får en samlet rolle som innkrever for de krav den er pålagt å kreve inn.
For virksomheter er loven særlig relevant i to roller: arbeidsgiver og kreditor. Arbeidsgivere må håndtere trekk, betaling og rapportering med nye frister og nye praktiske løsninger. Kreditorer må forstå hvordan krav kan inngå i en samordnet trekkordning, og hva som kreves av oppfølging over tid.
Én samordnet trekkordning – hva innebærer det?
Utleggstrekk er tvangstrekk i lønn eller andre ytelser. Tidligere kunne flere utleggstrekk løpe parallelt mot samme person. Med den nye ordningen kan flere krav mot samme person i større grad inngå i ett samlet trekk, hvor Innkrevingsmyndigheten mottar innbetalingen og fordeler beløpet mellom kreditorene etter prioritet og forholdsmessighet.
For arbeidsgivere er dette ment å gi enklere praktisk håndtering, fordi man i større grad vil forholde seg til «ett trekk» per ansatt. For kreditorer gir ordningen bedre samordning, men den endrer ikke det grunnleggende utgangspunktet: Dersom trekkgrunnlaget er begrenset, vil krav med høyere prioritet gå foran. Det gjelder blant annet bidrag, visse erstatningskrav, bøter og skatte- og avgiftskrav.
Hva er nytt for arbeidsgivere?
Betaling og rapportering strammes opp
Arbeidsgiver (den trekkpliktige) skal gjennomføre trekk i samsvar med trekkpålegg, betale trekkbeløpet senest første virkedag etter utbetalingen til arbeidstakeren (med mindre annet forfall er fastsatt), og rapportere utleggstrekk etter reglene i a-opplysningsloven.
Ved rapportering i a‑meldingen må virksomheten skille mellom utleggstrekk etter gammelt regelverk og samordnede utleggstrekk etter nytt regelverk. De rapporteres på ulike koder og kan ha ulik betalingsflyt. Feil rapportering kan gi avvik mellom lønnssystem, a‑melding og innbetaling – og i praksis utløse avklaringsbehov og oppfølging.
Kort sagt blir lønnskjøring og betalingsflyt mer tidssensitiv: Trekk håndteres tettere på lønnsutbetaling enn mange virksomheter er vant til.
Skattetrekkskonto og bankgaranti er avviklet (forskuddstrekk)
Skattetrekkskontoen ved lønnsutbetaling er avviklet, og forskuddstrekket skal betales direkte til Skatteetaten senest første virkedag etter lønnsutbetaling. Samtidig faller ordningen med bankgaranti som alternativ til skattetrekkskonto bort.
Varsling ved inntektsbortfall
Dersom arbeidstakeren ikke lenger har krav på lønn eller annen utbetaling, skal arbeidsgiver underrette Innkrevingsmyndigheten – med unntak der inntektsbortfallet skyldes et forhold som allerede er rapportert i samsvar med a-opplysningsloven.
Feil kan gi økonomisk ansvar (samlet og tydelig regulert)
Ansvarsreglene er nå samlet og tydelig regulert i innkrevingsloven. Dersom et trekkpålegg ikke etterkommes, eller trukket beløp ikke betales videre, kan arbeidsgiver holdes ansvarlig for beløpet.
Ansvar kan også oppstå ved brudd på opplysningsplikten etter a-opplysningsloven. Arbeidsgiver kan da pålegges å erstatte det beløpet som kunne vært trukket dersom opplysningsplikten var overholdt, og loven angir en beregningsregel (14 dager + 20 % av trekkgrunnlaget). Samtidig er det presisert en aktsomhetsbegrensning, slik at unnlatelse ikke medfører ansvar dersom arbeidsgiver godtgjør at forholdet ikke skyldes forsømmelse eller mangel på tilbørlig aktsomhet.
Innkrevingsloven tydeliggjør også at utleggstrekk som faktisk er foretatt i en utbetaling, normalt godskrives arbeidstakeren selv om arbeidsgiver ikke betaler beløpet videre. Dette fritar likevel ikke arbeidsgiver dersom trukket beløp ikke innbetales til Innkrevingsmyndigheten.
Overgangsperioden blir viktig
Skatteetaten legger opp til en gradvis innføring av samordnet utleggstrekk. Skatteetaten omtaler en overgangsperiode 2026–2029, og i denne perioden kan virksomheten ha noen ansatte med utleggstrekk etter gammelt regelverk og andre med samordnet trekk etter nytt regelverk. Når en ansatt får samordnet trekk, skal øvrige trekk avsluttes, og eventuelle trekkpålegg som ligger «på vent», skal ikke settes i verk.
Mindre informasjon til arbeidsgiver om den ansattes krav
Etter nytt regelverk vil arbeidsgiver i større grad kun få de opplysningene som er nødvendige for å gjennomføre trekket – hvem som skal trekkes, startdato og beløp eller prosent. Arbeidsgiver vil normalt ikke få detaljer om hvilke krav som ligger bak trekket eller hvem som er kreditor, og spørsmål om dette bør rettes til Innkrevingsmyndigheten eller namsmyndighetene.
Hva er nytt for kreditorer?
Krav i trekkordningen – mer samordnet, men prioritet består
Ett samlet utleggstrekk kan redusere behovet for gjentatte utleggsbegjæringer, fordi krav kan inngå i samme trekkordning over tid. Samtidig må kreditor være forberedt på at prioriterte krav kan gå foran i fordelingen. For ordinære kommersielle krav kan dette innebære at dekning fortsatt tar tid dersom trekkgrunnlaget er begrenset.
Kreditor må holde kravet oppdatert
Kreditor har en lovfestet opplysningsplikt om endringer i kravsforholdet, herunder overdragelse. Dersom det har gått mer enn ett år siden kravet ble besluttet dekket ved trekk, og det ikke har vært utbetaling eller oppdatering, må kreditor bekrefte at kravet fortsatt består før videre utbetaling. Hvis ikke, tilfaller andelen øvrige kreditorer inntil kravet bekreftes.
Mer digital tvangsinnkreving
Profesjonelle kreditorer bør også forberede seg på mer digital saksbehandling. Reglene i tvangsfullbyrdelsesloven endres slik at andre enn privatpersoner kan pålegges å sende begjæringer elektronisk, og det kan fastsettes krav til format og innsendingsmåte. For profesjonelle kreditorer betyr dette i praksis at systemer og rutiner bør tilpasses elektronisk innsending.
Foreldelse – bør inn i kreditors rutiner
Endringer i regelverket innebærer at foreldelseslovens fristavbrudd i større grad knyttes til tiltak etter innkrevingsloven. For krav som inndrives etter innkrevingsloven, avbrytes foreldelse når skyldneren er gitt varsel etter innkrevingsloven § 25. Dersom varsel ikke er gitt, avbrytes foreldelse når utleggspant, utleggstrekk eller tvangsdekning besluttes, eller når saken avsluttes med «intet til utlegg».
Når et krav inngår i et utleggstrekk, foreldes det som utgangspunkt ikke så lenge trekket består. Likevel kan foreldelse inntre dersom kreditor ikke gir Innkrevingsmyndigheten «livstegn» – dvs. meddeler at kravet fortsatt består – innen 10 år (beregnet fra trekkbeslutningen, siste utbetaling eller sist slik meddelelse). Dersom utleggstrekket opphører, inntrer ikke foreldelse før tidligst ett år etter opphøret.
Praktisk betyr dette at krav i trekkordningen ikke er «selvgående»: Kreditor må holde kravet oppdatert og ha rutiner for periodisk bekreftelse, slik at kravet ikke faller ut av ordningen eller blir foreldet over tid.
Når trer reglene i kraft?
Innkrevingsloven gjelder fra 1. januar 2026, men ikke alle reglene får full praktisk virkning samtidig. Samordnet utleggstrekk fases inn gradvis, og i overgangsperioden kan arbeidsgivere motta trekkpålegg etter gammelt regelverk samtidig som enkelte ansatte får samordnede trekk etter nytt regelverk.
Motregningsbestemmelsen i innkrevingsloven § 21 trer i kraft 1. januar 2027. Virksomheter bør derfor bruke overgangsperioden til å oppdatere rutiner, systemer og ansvarsfordeling.
Hva bør virksomheter gjøre nå?
Innkrevingsloven innebærer en samordnet og mer digital innkrevingsmodell. For virksomheter er det særlig tre områder som bør prioriteres:
- lønn og trekk (både forskuddstrekk og utleggstrekk),
- rapportering og betalingsflyt (frister, koder, avstemming), og
- kreditoroppfølging og dokumentasjon
Arbeidsgivere bør sikre at lønnsrutiner, betalingsflyt og a-meldingsrapportering håndterer både forskuddstrekk og utleggstrekk – og at virksomheten er rigget for å håndtere både gamle og nye trekk i overgangsperioden.
Kreditorer bør etablere rutiner for løpende oppdatering og bekreftelse av krav, og avklare at egne systemer og samarbeidspartnere er forberedt på mer digital prosess.
Ta kontakt med oss i Dehn hvis du har spørsmål om hvordan endringene påvirker din virksomhet.
Publisert 07.10.2026